(jeg linker en god del til musikk-streamings-programmet Spotify i denne posten. Dere som ikke har spotify får heller sjekke ut platene på itunes eller noe…:)
Jeg sitter i sofaen og slapper av. Cecilie er ute og besøker ei venninne. Fint med litt tid for seg selv. Lovsang og tid med Gud er veldig bra. Med det er jammen også godt å slenge seg i sofaen og skru på en god plate. Akkurat nå ebber fantastiske Mew’s førsteplate Frengers ut og jammen ser det ikke ut som at Radioheads mesterverk fra 1997 er neste plate ut. En natt litt lengre tilbake snakket jeg og en kollega om kule musikkvideoer og Karma Police er vel en av de beste vi kom på… HD-versjon her.
Delirious? skriver på twitter-profilen sin at de er i gang med øvelsen til den aller siste turneen sin. Og jeg merker at det begynner å presse på litt. Som jeg har skrevet tidligere så er Delirious? et band som har betydd så utrolig mye for meg og mange andre unge tilbedere siden slutten av nitti-tallet og gjennom det siste tiåret. Som jeg skrev i det nevnte blogg-innlegget så hadde det vært stort å sett de en siste gang. Men nå ser jeg at tiden begynner å renne ut. Siste konsert er den 29. november i London. Billettene dit er utsolgt. Men noen datoer er fortsatt ledige. Men det blir nok vanskelig å hive seg rundt nå. Har en konsert til Køpenhavn under planlegging allerede. Vi får glede oss til den varslede live-plata kommer til mai neste år!
Jeg nevnte noe om en konserttur på gang. Og det blir bra! Etter mye overtidsjobbing denne måneden (ca 50 timer!) har jeg funnet ut at jeg må kose meg litt. Dermed blir det en snartur til København i starten av desember for å se Paramore live. Et band jeg har falt pladask for. Helt siden Morten introduserte meg for Riot plata i fjor så har det vært mye Paramore. For litt siden kom det nyeste albumet “Brand new eyes” ut. Paramore har “vokst litt”. Men det meste er som før. Og det er deilig! Gleder meg til å se dem live. Her er en av mine favoritter fra “Riot”:
Foreløpig ligger det an til solo-tur (Cecilie skal visst lese til eksamen) men det kan hende noen andre dukker opp også. Vi får se. Det blir ihvertfall kjekt å reise litt og besøke en annen by og de. Forhåpentligvis muligens blir det til litt flyspotting også…
Vokalisten i Paramore, Hayley Williams synger forresten en drittøff duet sammen med det litt”hardere” pop-punk bandet “Set your Goals” på låta “The few that remain“. Følg med på låta når Hayley bryter av og spør bandet om hun kan få lov til å være med. Herlig herlig!!
Ellers, plater som høres på for tiden: Den siste til Loch Ness Mouse, Harrys Gym, Muse, Håkon, John Olav Nilssen og Gjengen osv. osv….”
Dagens oppdagelse etter cellegruppa: Vi er utrolig velsigna. Mange ganger glemmer man helt alle de velsignelsene man oppleveler. Men når jeg tenker tilbake på den siste tiden ser jeg plutselig hvor velsignet jeg er.
Vel. De siste ukene har jeg erfart på hvor utrolig det er med nåden. I en travel hverdag og i en hektisk periode av livet med bryllupsplanlegging, oppussing, jobbing på spreng klarte jeg å sende relasjonen min til Jesus på et sidespor mens jeg fortsatte på hovedsporet. I ettertid forstår jeg at Jesus har vært der hele tiden. For han slipper aldri taket av oss. Selv om vi kanskje mista grepet selv.
Ikke misforstå meg. Vielsen vår var definitivt preget av hva vi ønsker skal prege ekteskapet vårt. Det ble en skikkelig feiring av løftene vi gav hverandre og til Gud og gjenspeilet det vi virkelig ønsker å leve for. Jeg opplevde definitivt at Jesus var nær på den store dagen.
At en kvinnekonferanse skulle bety vendepunktet for meg virker i utgangspunktet litt suspekt. Saken er at jeg noe motvillig sendte Cecilie til Kristiansand på bursdagen min for å delta på kvinnekonferanse. Selv om jeg på forhånd hadde sagt det var greit. Lengselen til Cecilie var stor allerede etter noen timer men innerst inne viste jeg at vi kan ikke sitte oppi hverandre hver eneste dag hele døgnet. Vi trenger litt tid for oss selv også.
Det var da Cecilie hadde kommet hjem og vi satt og snakket om helgen jeg forstod det. Innerst inne satt jeg selv med en lengsel og et behov for å bruke mer tid sammen med Jesus. Samme kvelden gikk jeg på gudstjenesten med et ønske om å se den lengselen og det behovet bli møtt. Hvilket skjedde! Takket være meningsfylt felleskap, flott lovsang og en knakende god tale har jeg begynt å komme på sporet igjen.
Onsdagen etterpå var jeg med cellegruppa mi på Dawn-samling på Sandnes. Jeg visste ikke så mye om hva samlingen dreide seg om men det var godt sted å være uansett. Det var spennende å høre om hva som skjer i andre menigheter i distriktet. Nye menigheter blir plantet og flere fortalte om hvordan det er å leve kirke i dag. Jeg ble virkelig inspirert. Det er ikke bare i vår egen menighet ting skjer. På slutten av samlinga brukte vi litt tid på å be og da kjente jeg hvordan Gud bare ga meg en ny boost. Sammen med to gode venner fikk jeg legge fra meg alt det som har vært vanskelig og utfordrende. Nå er tiden for å se fremover. Glede seg over å få være med på det Gud gjør. Være en del av hans store familie og være med å se Hans vilje skje på jorden som i himmelen.
Sangen History Maker betyr mye for meg. I tillegg til at jeg ønsker å være Jesu hender og føtter her på jorda får jeg gang etter gang lov til å løpe inn i armene til min himmelske Far og skaper og finne hvile å samle krefter. Det er bra at det er en tid for alt!
I går mens var jeg på Dawn-samling på Fredheim Arena (noe som forøvrig var veldig bra) fikk jeg en telefon fra et “interessant nummer”.Så jeg snek meg ut og tok telefonen. Det var en gallup undersøkelse angående “mitt forhold til klubber i norsk eliteserie og første divisjon.”
Jeg svarte nei, nei, nei, nei, vet ikke, usikker, nei og ja på de forskjellige spørsmåla og klarte ikke å sette navn på “min favoritt eliteserieklubb”.
Det som jeg har notert meg i ettertid er at jeg klarte å svare rett på spørsmålet om sivilstand. På første forsøket. Jeg sa at jeg er gift.
Revelation Song er en sang vi har sunget mye i kirka det siste året. Det er en sang som har betydd utrolig mye for meg. Her er en liten video om låta. Det er en typisk “behind the song” video med flere som sier noe om låta. Men å høre hva låtskriveren selv sier om låta gir meg mye.
Det handler om et fokus på at det ikke bare handler om oss, men det handler om Gud.
Jeg har vært litt snytt over at Cecilie fant på å reise på kvinnekonferanse samme dag som jeg fyller bursdag. Men sånn har det vært de to foregående bursdagene også så jeg bør kanskje ikke være overrasket….
Mens jeg satt og deppet litt for meg selv tikket det inn en melding på mobilen om jeg kanskje burde sjekke ut en mannskonferanse i februar. Så det så litt spennende ut. Mannskonferansen “mentilMenn” arrangeres i Vennesla første helga i februar neste år.
Da var hverdagen her igjen. Natt til søndag kom vi hjem fra bryllupsreise på Kreta. Ikke det mest eksotiske reisemålet, men du verden hva fem stjerners hotell med minst 3 bassenger og herlig vær og herlige temperaturer gjør…
Blant høydepunker må nevnes en helt … episk … utflukt til et skikkelig paradis kalt Balos-lagunen og Gramvousa (en øy like utenfor med en stilig festning på toppen). Krystallblått hav og finkornet sand mellom tærne.
Når i tillegg verdens vakreste babe er med på turen blir det bare himmelsk.
Og sa jeg at vannet var blått?
Vel, god mat og god drikke må også sies å være en del av høydepunktene. Si i fra hvis du skal til Chaniaområdet, så skal du få noen restaurant-tips.
Alt i alt var det rett og slett en fin tur! Romantikken blomstret og det var digg og sløve ved bassengkanten. Torsdag kom fetter Henrik ned ned sin frue. Så da hadde vi en hyggelig fredagskveld i Chania by. God mat og drikke der og. Batteriet på kameraet sa takk for seg før jeg rakk å fotografere seansen. Jaja…
En ettermiddag så jeg forresten en tøff bil på busstasjonen i Chania:
Nå er vi altså tilbake. Nærmer meg halvveis i første vakta etter ferien. Litt rart å være på nattevakt å tenke på at Cecilie ligger å sover alene. Men hun har det sikkert helt fint. Aner meg at det kan bli en hit å krype oppi den varme senga når jeg kommer hjem fra jobb.
Til slutt et bilde av vakre Cecilie! Å hvor jeg er lykkelig!
Noen lurer sikkert på hva jeg gjør oppe på denne tid av døgnet. Det er fordi Cecilie pludret så mye at hun våknet så da måtte vi ta oss en prat. Og så fant jeg ut at jeg skulle sjekke siste nytt om valgresultatet. Det ble jo så som så det. Så da fant jeg ut at det var på sin plass å blogge litt. Vi har begge fridag tirsdag, men tidlig opp skal vi. Elektriker kommer klokken 0730 for å gi oss lys og stikkkontakter på kjøkkenet (håper jeg går i orden). Så til det på være gift…
Foto: Ann Marit Handal Helland (tror eg)
Er hun ikke helt fantastisk ubeskrivelig nydelig??? Den aller beste følelsen jeg har kjent på noen gang. Cecilie og jeg giftet oss endelig på lørdag. Wow! Jeg er så enormt uendelig lykkelig! Så langt har det vært bare kos. Vi styrer og organiserer i leiligheten og har fått orden på de mildt sagt overveldende mengdene med gavene vi fikk. Vi fikk tilogmed kenwood-maskin og den har tilogmed fått et eget skap til seg selv!
Gaver er en ting, men det faktum at jeg og Cecilie har “joina forces” og blitt en famile er skikkelig mindblowing. Det oppleves rart og uvant selv om vi stort sett har hengt sammen som erteris de siste årene. Nå er vi der endelig.
Nå er de daglige godnatt-samtaler på telefonen historie med unntak av at de kommer vel iblant når en av oss er ute og reiser.
Glory! Ellers må det nevnes at vi begge på lørdag skifta navn. Jeg la fra meg Helberg navnet og tok Cecilies etternavn som mellomnavn. Mitt nye navn er altså blitt Nils Østerhus Salthe. Jeg føler meg allerede nesten litt mer jærbu med det nye navnet. Og litt ryfylking også faktisk. Det var den nattesøvnen da…
