Dagens tekst:

Dersom livet hadde vært en dans på roser tror jeg det kunne blitt stress. For jeg er ikke så flink til å danse og rosestilker kan være ganske vonde å tråkke på!

Ferien har startet. Det begynner å demre for horisonten at jeg faktisk ikke skal på jobb på tre uker. I steden skal jeg på ferie. På mandag kjører vi (jeg, Cecilie og Kjetil) avgårde til Lista på Impuls. Der blir det en uke med lått, løye, alvor, galskap, glede og fest og litt sol Og forhåpentligvis kommer det et eller annet GA-fly (småfly) seilende inn for en touch and go eller noe langs rullebanen i løpet av uka. Det skjedde ikke i fjor tror jeg. Det mest ultimate hadde vært og blitt flydd ned til lista selv. Men tror det hadde blitt litt dyrt. Viktigere å bruke gryna på andre ting. Men det kommer jeg tilbake til.

Impuls blir bra! Jeg vet det blir bra. Vet om mange som har store drømmer og forventninger til hva Gud kan gjøre på Impuls. Selv går jeg inn i Impuls-uka med en litt annen holdning. Var oppe hos Cecilie og så Juno i kveld. Fantstisk film forresten. I slutten av filmen kommer Ane inn i stua og er mega-oppspilt og “fired up” for å si det på godt norsk. Entusiasmen og gleden over å få være en del av det Gud gjør bare lyste i øynene hennes. Og jeg kunne ikke gjøre annet en å si “så bra” og “det blir fett” som respons. Og det mener jeg. Men jeg sa det muligens ikke med den mest entusiastiske undertonen. Det er bare det at denne sommern har vært en tørke-sommer. Jeg har som så mange ganger før nedprioritert Gud til fordel for egne sysler og “viktigere saker”. De siste månedene har jeg brukt mye krefter på å komme i orden på ny arbeidsplass. Opplæringsprossessen fortsetter når ferien er over. Det er fortsatt mye som skal læres. Men jeg trives så utrolig godt. Mange hyggelige kollegaer. Spennende arbeidsoppgaver i tilknytning til en veldig spennende bransje. Oljå! Og jeg har definitivt inkludert Gud i denne “prosessen” jeg ønsker jo at han skal være en del av livet mitt! Midt opp i alt dette har jeg i tillegg de “vanlige” utfordingene jeg står ovenfor og som jeg må face’ av og til. De tingene som jeg ikke kan skrive om her men som mange av dere vet om. Nok om det!

I forrige uke hang jeg med Trond en dag. Vi snakket om mye forskjellig. Blant annet snakket vi om den skrivetørken jeg opplever for tiden med tanke på låtskriving. Jeg holder fast på drømmen om å skrive låter som andre kan få et forhold til og synge. Nå fortiden føler jeg mest at jeg synger for meg selv. men innerst inne vet jeg at Jesus hører meg. Selv når stemmen er svak som den syvende far i huset. Ihvertfall. Trond og jeg jammet litt. Trond spilte noe kult gitar tema som jeg etterligna og bygget videre på pianoet. Tror det kan bli en kul sang Trond. Etterpå spilte jeg et pianotema som jeg har “laget”. Foreløpig har pianotemaet endt der det slutter. Men den kvelden begynte jeg og trond å skrive en ny sang. Er ikke det kult heller.

Så jeg har ikke gitt opp. Og jeg tror ikke Gud har gitt slipp på meg heller. Må bare få gang på det. Så jeg håper og tror at Gud vil bruke lille meg på Impuls. I år skal jeg traktere videokanonen og sørge for at sangene kommer opp på skjermen sånn at Trond kan snu seg hvert sjette minutt for å sjekke teksten ;

Da jeg åpna wordpress for å skrive denne bloggen var det egentlig for at jeg skulle skrive meg en “to do-list” over ting som må ordnes før avreise. Greia er at reisen ikke avsluttes når impuls er over. Søndag kjører jeg og Cecilie avgårde videre på ferie. Det gleder vi oss kjempemasse. Jeg drømmer om minst to mobiltelefonfrie døgn. Det satser jeg på sikker når vi lax’er på denne idylliske øya i den svenske skjærgården.

Ja dette bildet var et dårligt eksempel. Men bildene på nettstedet til vandrerhjemmet vi skal besøke ser nok litt mer idylliske ut. Ja Hamburgö ser ut til å være en hyggelig plass. Gleder meg til å stifte nærmere bekjentskap med denne plass. Ellers blir det noen netter i Oslo også. billetter til tusenfryd er i boks. Og det er ikke feil.

Så jeg gleder meg til min første skikkelige bilferie på egenhånd, som kaptein på egen skute (les: den lånte mercedesen). Og det er jeg veldig glad for. Mammas mercedes er et fint sted å være. Og endelig får stjernebilen seg en skikkelig langtur. og jammen blir det ikke utenlandstur også. Det blir bra!
Den to-do listen må jeg vente med…. Får ta den i morgen..

2 Kommentarer

Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI