Da jeg arbeidet med Impuls-posten i går begynte jeg å fundere og tenke tilbake på alt jeg har vært med på sålangt. Og så har jeg lurt noe fælt på om jeg noen gang har vært med å spilt i Fjellkirka på Skjærgårds. Nå har jeg akkurat funnet svaret.

Vår kjære Thomas har gjennom årene vært en ganske så aktiv blogger med mange spennende innlegg om ganske så mye forskjellig. Inkludert noen berettelser fra diverse turer med bandet.

Etter et kjapt google-søk kom jeg inn på denne posten fra Thomas sin blogg. Og der fant jeg dette bildet som var den bekreftelsen jeg trengte.

Det er 69 dager igjen til Impuls! Jeg sitter og lytter til Impuls-plata “Skriv din Historie” fra 2006. Plata med live-opptaket fra 28 januar i 2006. Har betydd utrolig mye for mange. Meg inkludert. Noen av sangene synger vi fortsatt, andre ligger der som et minne om hva Gud gjorde og ikke minst gjør i blant oss. Samtidig bringer et gjenhør med plata, gode minner fra en fantastisk tid.

Å være en del av impuls-gjengen (Jeg spilte keyboards i et av to Impuls-team på den konferansen) har hatt enorm betydning i livet mitt, både musikalsk og personlig. Å stå på en scene foran 3000 ungdommer, først og fremst ikke fordi at jeg eller bandet, men at Jesus, Kongenes konge skal bli æret for den han er og alt det han gjør, er noe av det villeste jeg har vært med på. Dessuten fikk jeg erfare å være med i en fantastisk gjeng som heier på meg og setter pris på alt det jeg bringer med meg av kreativitet og meg selv.

I tillegg til impuls-konferanser har jeg fått være med på spennende turer med bandet og spilt rundt forbi på andre festivaler og arrangementer rundt om i landet. Disse turene har betydd vel så mye. Å være en del av Impuls-gjengen handler ikke bare om å spille og rocke ut, men og om å dele liv gjennom medgang og motgang og ha det gøy å være kompiser. Denne videoen her ble vel laget som et eksempel på dette:

De siste åra har jeg hatt en ganske så redusert deltagelse i impuls-gjengen. Noen ganger går man gjennom perioder i livet som er ekstra tunge og som tar så mye energi at man trenger den fritiden man har til å holde seg i form. Det har vært nødvendig. Likevel har jeg fått vært med på noen turer, både i bandet men også bare som en support og turkamerat for gutta. Det har vært givende for meg å følge med på sidelinja. Jeg vet at jeg har vært en del av gjengen hele veien.

Jeg ser frem mot januar og februar. Da er det klart for en ny runde med Impuls-konferanser og slik det ser ut nå så kommer jeg igjen til å joine resten av bandet igjen. Det blir spennende.  Jeg gleder meg! I disse dager arbeides det forresten med en ny impuls-utgivelse som skal være klar til vinterens Impuls-konferanser. Det kommer til å bli en fantastisk cd!

Følg Impuls på nett: www.impulsweb.no. Ny nettside skal visstnok være på gang. Vi gleder oss!

Jeg har plutselig oppdaget hvor dypt interessen for fly og luftfart sitter i meg. Entusiastisk frekventer jeg daglig norges største online-forum for flyfreaks;  Scanair på jakt etter nytt om bransjen, stilige bilder eller spennende reiserapporter fra reiser verden rundt. Her har jeg alltid et kjapt overblikk over de viktigste sakene i bransjen for øyeblikket. Og dersom jeg oppdager en spennende nyhet i medie som ikke er nevnt enda er det bare å poste en link og så er diskusjonen i gang.

De siste ukene har jeg virkelig fått oppdage gleden ved å søke på nettet etter billetter verden rundt. Widerøe’s side er den har brukt til å booke mine siste reiser. Jeg lager fiktive jorden-rundt-reiser for meg selv. Velger destinasjoner og reisetidspunkt. Kommer faktisk så langt at jeg få reservert seteplass. Da bruker jeg nettstedet seatguru.com for å finne de beste sitteplassene. Leker med alternative reisemetoder. Hva med å ta en mellomlanding i Munchen på vei til London? Mulighetene er mange! Leken varer helt til jeg skal fylle inn betalingsinformasjonen. Da er det bare å lukke vinduet.

Å drive med slike sysler er en ting, men når man skal ut å reise ja da er det flynerden i meg virkelig får boltre seg. Bare så det er sagt. Selv for oss flynerder kan en vanlig flight over fjellet til hovedstaden være ganske så ordinær. Likevel kribler det nok litt ekstra. Ikke bare under avgang og landing. Men også det å rusle rundt på flyplassen og snuse inn alle inntrykkene, de reisende, de som jobber der, og ikke minst følge med på annen trafikk er med på å gjøre det til en totalopplevelse. F.eks det å bare se et Olympic Airways starte opp å taxe ut på flyplassen i Chania var spesielt for meg. Blant andre høydepunkt må jeg nevnte hoppet mellom Sogndal og Sandane i sommer da jeg fikk muligheten til å sitte på klappsete i cockpit’en. Stort! Og vi må da ikke glemme flyturen med den lille Cessna’en på mitt eget utdrikningslag. Stort! Alt i alt har jeg mye bra å se tilbake på. Men det er heldigvis mye å se frem til også. Aller først blir tur til Køpenhavn med flybytte i Sandefjord(!) om ti dager.  SAS sin direkteflight på formiddagen ble faktisk utsolgt før jeg rakk å bestille, så da ble det propell-fly med Widerøe istedet. Returen går direkte med SAS og jeg får en ny flytype i samlingen. Nemlig en av SAS nyeste  Bombardier CRJ900. O lykke!

Jeg er nok ikke blant den som flyr mest. Men når jeg gjør det koser jeg meg fælt. Hadde flyreiser vært billigere hadde jeg nok reist mye mye mer. Bare for flyingens skyld. Men heldigvis handler livet om så mye mer….

(jeg linker en god del til musikk-streamings-programmet Spotify i denne posten. Dere som ikke har spotify får heller sjekke ut platene på itunes eller noe…:)

Jeg sitter i sofaen og slapper av. Cecilie er ute og besøker ei venninne. Fint med litt tid for seg selv. Lovsang og tid med Gud er veldig bra. Med det er jammen også godt å slenge seg i sofaen og skru på en god plate. Akkurat nå ebber fantastiske Mew’s førsteplate Frengers ut og jammen ser det ikke ut som at Radioheads mesterverk fra 1997 er neste plate ut. En natt litt lengre tilbake snakket jeg og en kollega om kule musikkvideoer og Karma Police er vel en av de beste vi kom på… HD-versjon her.

Delirious? skriver på twitter-profilen sin at de er i gang med øvelsen til den aller siste turneen sin. Og jeg merker at det begynner å presse på litt. Som jeg har skrevet tidligere så er Delirious? et band som har betydd så utrolig mye for meg og mange andre unge tilbedere siden slutten av nitti-tallet og gjennom det siste tiåret.  Som jeg skrev i det nevnte blogg-innlegget så hadde det vært stort å sett de en siste gang. Men nå ser jeg at tiden begynner å renne ut. Siste konsert er den 29. november i London.  Billettene dit er utsolgt. Men noen datoer er fortsatt ledige. Men det blir nok vanskelig å hive seg rundt nå. Har en konsert til Køpenhavn under planlegging allerede.  Vi får glede oss til den varslede live-plata kommer til mai neste år!

Jeg nevnte noe om en konserttur på gang. Og det blir bra! Etter mye overtidsjobbing denne måneden (ca 50 timer!) har jeg funnet ut at jeg må kose meg litt. Dermed blir det en snartur til København i starten av desember for å se Paramore live. Et  band jeg har falt pladask for. Helt siden Morten introduserte meg for Riot plata i fjor så har det vært mye Paramore. For litt siden kom det nyeste albumet “Brand new eyes” ut. Paramore har “vokst litt”. Men det meste er som før. Og det er deilig! Gleder meg til å se dem live. Her er en av mine favoritter fra “Riot”:

Foreløpig ligger det an til solo-tur (Cecilie skal visst lese til eksamen) men det kan hende noen andre dukker opp også. Vi får se. Det blir ihvertfall kjekt å reise litt og besøke en annen by og de. Forhåpentligvis muligens blir det til litt flyspotting også…

Vokalisten i Paramore, Hayley Williams synger forresten en drittøff duet sammen med det litt”hardere” pop-punk bandet “Set your Goals” på låta “The few that remain“. Følg med på låta når Hayley bryter av og spør bandet om hun kan få lov til å være med. Herlig herlig!!

Ellers, plater som høres på for tiden: Den siste til Loch Ness Mouse, Harrys Gym, Muse, Håkon, John Olav Nilssen og Gjengen osv. osv….”

Musikk er bra, hurra hurra!

Dagens oppdagelse etter cellegruppa: Vi er utrolig velsigna. Mange ganger glemmer man helt alle de velsignelsene man oppleveler.  Men når jeg tenker tilbake på den siste tiden ser jeg plutselig hvor velsignet jeg er.

Vel. De siste ukene har jeg erfart på hvor utrolig det er med nåden.  I en travel hverdag og i en hektisk periode av livet med bryllupsplanlegging, oppussing, jobbing på spreng klarte jeg å sende relasjonen min til Jesus på et sidespor mens jeg fortsatte på hovedsporet.  I ettertid forstår jeg at Jesus har vært der hele tiden. For han slipper aldri taket av oss. Selv om vi kanskje mista grepet selv.

Ikke misforstå meg. Vielsen vår var definitivt preget av hva vi ønsker skal prege ekteskapet vårt. Det ble en skikkelig feiring av løftene vi gav hverandre og til Gud og gjenspeilet det vi virkelig ønsker å leve for. Jeg opplevde definitivt at Jesus var nær på den store dagen.

At en kvinnekonferanse skulle bety vendepunktet for meg virker i utgangspunktet litt suspekt. Saken er at jeg noe motvillig sendte Cecilie til Kristiansand på bursdagen min for å delta på kvinnekonferanse. Selv om jeg på forhånd hadde sagt det var greit. Lengselen til Cecilie var stor allerede etter noen timer men innerst inne viste jeg at vi kan ikke sitte oppi hverandre hver eneste dag hele døgnet. Vi trenger litt tid for oss selv også.

Det var da Cecilie hadde kommet hjem og vi satt og snakket om helgen jeg forstod det. Innerst inne satt jeg selv med en lengsel og et behov for å bruke mer tid sammen med Jesus.  Samme kvelden gikk jeg på gudstjenesten med et ønske om å se den lengselen og det behovet bli møtt. Hvilket skjedde! Takket være meningsfylt felleskap, flott lovsang og en knakende god tale har jeg begynt å komme på sporet igjen.

Onsdagen etterpå var jeg med cellegruppa mi på Dawn-samling på Sandnes. Jeg visste ikke så mye om hva samlingen dreide seg om men det var godt sted å være uansett.  Det var spennende å høre om hva som skjer i andre menigheter i distriktet. Nye menigheter blir plantet og flere fortalte om hvordan det er å leve kirke i dag. Jeg ble virkelig inspirert. Det er ikke bare i vår egen menighet ting skjer. På slutten av samlinga brukte vi litt tid på å be og da kjente jeg hvordan Gud bare ga meg en ny boost. Sammen med to gode venner fikk jeg legge fra meg alt det som har vært vanskelig og utfordrende. Nå er tiden for å se fremover. Glede seg over å få være med på det Gud gjør. Være en del av hans store familie og være med å se Hans vilje skje på jorden som i himmelen.

Sangen History Maker betyr mye for meg. I tillegg til at jeg ønsker å være Jesu hender og føtter her på jorda får jeg gang etter gang lov til å løpe inn i armene til min himmelske Far og skaper og finne hvile å samle krefter. Det er bra at det er en tid for alt!

Delirious? – History Maker

Dreampilots – “Comedown” music video (@dreampilots)

I går mens var jeg på Dawn-samling på Fredheim Arena (noe som forøvrig var veldig bra) fikk jeg en telefon fra et “interessant nummer”.Så jeg snek meg ut og tok telefonen. Det var en gallup undersøkelse angående “mitt forhold til klubber i norsk eliteserie og første divisjon.”

Jeg svarte nei, nei, nei, nei, vet ikke, usikker, nei og ja på de forskjellige spørsmåla og klarte ikke å sette navn på “min favoritt eliteserieklubb”.

Det som jeg har notert meg i ettertid er at jeg klarte å svare rett på spørsmålet om sivilstand. På første forsøket. Jeg sa at jeg er gift.

Ingen kommentar

The Story Behind Revelation Song

Revelation Song er en sang vi har sunget mye i kirka det siste året. Det er en sang som har betydd utrolig mye for meg. Her er en liten video om låta. Det er en typisk “behind the song” video med flere som sier noe om låta. Men å høre hva låtskriveren selv sier om låta gir meg mye.

Det handler om et fokus på at det ikke bare handler om oss, men det handler om Gud.

Her er en video av hele låta: